Hvilke miljøutfordringer finnes i Oslofjorden?
Det var spørsmålet de fem elevene fra Norges Realfagsungdomsskole (NRG-U) stilte seg. De hadde hørt at noe kan skape problemer for dyrelivet i fjorden og ønsket å undersøke dette nærmere. De ville dykke litt ned i hvor slike miljøutfordringer kommer fra, hvordan de kan oppdages og overvåkes, og til slutt unngås eller bekjempes. Dermed var det gjort. Elevene ved NRG-U var blitt klimadetektiver!
Algeoppblomstring i Oslofjorden
De ferske klimadetektivene fant frem til ulike kilder som hadde forsket på samme problematikk som de ønsket å undersøke, så i denne omgangen gjorde de ingen målinger selv. Vannmiljødirektoratet og andre pålitelige kilder støttet deres hypotese, nemlig at nitrogennivået i fjorden gjorde at algeoppblomstringen gikk raskere enn plantelivet og sammen med høyere temperaturer forsvinner fiskene. De fant ut at dette var allerede en utfordring i Danmark og nå på vei til å bli en utfordring i Oslofjorden.
– Vi ble overrasket over at nitrogenforurensing påvirker såpass mye, forteller elevene på spørsmål om hva som har overrasket de mest gjennom arbeidet sitt. – Vi visste ikke at algeoppblomstring var et slikt problem og ble overrasket over hvilken innvirkning det kan ha på livet ellers i fjorden.
Klimadetektiv-samling i Italia
I mai reiste klimadetektivene fra Bærum til Italia på en Climate Detective Summit med en plakat de hadde satt sammen for å presentere deres problemstilling og funn. Det europeiske romforskningsinstituttet ESRIN utenfor Roma gjestet mange elevgrupper fra hele Europa gjennom to inspirerende dager. Der fikk de lære om hvordan satellittdata brukes for å følge nøye med på planeten vår.
– Vi har oppdaget hvordan satellittdata kan fortelle om livet på jorden og hjelpe oss å ta gode valg. Det har vært veldig nyttig, forteller elevene.
De møtte elever fra andre land og lærte om hvilke miljøutfordringer de har jobbet med. Et lag fra Tsjekkia fikk de norske elevene ekstra kontakt med. De hadde utviklet teknologi for innhenting og analyse av vannprøver.
– Elevene fikk også muligheten til å stille spørsmål til eksperter hos ESA som til daglig jobber med jordobservasjon og bruk av satellittdata. Dette var spesielt givende, forteller Anja Kleppan Engelsen, Kontaktlærer og prosjektkoordinator 10. trinn på NRG-U. Hun sier også at det er belønnende å gi elever muligheten til å jobbe på denne måte, med problemstillinger som engasjerer dem.
Veien videre
Teknologien som det tsjekkiske laget hadde laget var midt i blinken for deres prosjekt. Det betyr at de kan bruke det til å ta vannprøver i Oslofjorden. De tsjekkiske vennene ville gjerne at det kunne prøves ut flere steder. Her jobber altså detektivene på tvers og samarbeider om metoder og teknologi.
Ettersom elevene fra Sandvika går i tiende klasse nå, vil de presentere prosjektet for yngre elever på skolen, for å inspirere de til å ta dette videre.
Gjennom Klimadetektiv-prosjektet har elevene ikke bare dykket ned i Oslofjordens utfordringer, men også blitt en del av et større, europeisk fellesskap som jobber for en sunnere planet. Møtet med likesinnede fra andre land og muligheten til å samarbeide om metoder og teknologi understreker verdien av internasjonal kunnskapsdeling. Dette prosjektet er et inspirerende eksempel på hvordan unge mennesker, støttet av initiativer som ESAs Klimadetektiv, kan ta tak i lokale miljøproblemer med vitenskapelige verktøy og globalt samarbeid.
Mer om prosjektet finnes på ESERO Norges nettsider: https://www.esero.no/prosjekter/klimadetektiv/
