I mai fikk vinnerlaget fra årets Klimadetektiv i Norge mulighet til å delta på den europeiske Klimadetektiv-konferansen i Frascati, Italia. Konferansen arrangeres av ESA for deltakene lag av skoleprosjektet. Her forteller elevene litt om prosjektet sitt og opplevelsen i Italia:
På den første dagen startet alle gruppene med å presentere seg selv og medlemmene i gruppen. Deretter fortalte hver gruppe kort om hvilken klimaproblemstilling de hadde valgt å jobbe med. Dette ga oss et godt innblikk i hvor ulike klima- og miljøutfordringer kan være fra land til land, og hvordan elever fra forskjellige steder i Europa har jobbet kreativt for å forstå og løse dem.
Vårt prosjekt: lurvebestanden i Oslofjorden
Som vårt bidrag til konkurransen undersøkte vi oppblomstringen av lurv i Oslofjorden. Vi hadde selv lagt merke til at utbredelsen hadde økt, gjennom aktiviteter som seiling og bading i fjorden. For å undersøke om andre hadde gjort lignende observasjoner, gjennomførte vi en spørreundersøkelse på skolen. Resultatene var oppsiktsvekkende: nesten alle (80 %) hadde merket en delvis eller tydelig økning i lurvebestanden, samtidig som ingen visste hva den faktisk skyldtes.
Hva er lurv? (Trykk for å lese)
Lurv er en uformelig masse av sammenvevde fintrådige alger, der enkeltindividene er
vanskelige å skille fra hverandre. Lurv dannes på grunn av ukontrollert vekst av fintrådige, opportunistiske alger, inkludert rørforma grenete og ugrenete arter, bentiske kiselalger og trådforma blågrønnbakterier, og kan forekomme både fastsittende og løstliggende. Forekomst av lurv indikerer dårlig tilstand/negativ påvirkning på økosystemet dersom den forekommer i høy tetthet (dvs. kategori vanlig eller dominerende) på fjell eller sedimentbunn, på tang, tare og ålegras, eller dersom lurven har overtatt for stedegne, flerårige habitatdannende arter. (Kilde: miljodirektoratet.no)
Dette motiverte oss til å formidle prosjektet vårt på Instagram og ta kontakt med institusjoner med bedre kompetanse på problemstillingen. Gjennom undersøkelser og samtaler med en marinbiolog fra WWF fikk vi forståelse for at oppblomstringen ikke skyldtes én enkelt faktor, men en kombinasjon av flere: økt havtemperatur, avrenning fra landbruk med tilførsel av næringsstoffer, og overfiske.
Ved å bruke satellittdata kunne vi se en økning i algeoppblomstring over tid, noe som samsvarte med eksterne funn i fagrapporter fra NIVA og Oslofjordens friluftsråd. Vi samlet også inn en vannprøve som ble sendt til UiO for analyse.
Prosjektet har vært både engasjerende og lærerikt å arbeide med, og har gitt oss økt interesse for forskning på lokale miljøproblemer.
Deltakelse på Klimadetektiv-konferansen
Gjennom konferansen har vi lært mye om jordobservasjon og hvilken viktig rolle satellitter spiller i arbeidet med å følge med på klimaendringer. Vi har fått innsikt i hvordan satellitter kan brukes til å samle inn data om blant annet temperatur, hav, vegetasjon, luftforurensning og andre miljøforhold. Dette gjorde det lettere å forstå hvordan teknologi og vitenskap kan brukes til å oppdage endringer på jorden og finne gode løsninger.
Vi deltok også på flere ulike workshops der vi lærte om forskjellige klimautfordringer verden står overfor. En av workshopene handlet om kunstig intelligens og jordobservasjon. Her fikk vi lære hvordan KI kan brukes til å analysere satellittbilder og gjenkjenne mønstre i naturen. Vi fikk også prøve å trene opp vår egen KI-modell til å gjenkjenne ulike objekter eller fenomener, noe som var både lærerikt og spennende.
Ble kjent med finsk elevgruppe
Under klimakonferansene fikk vi møte grupper fra mange forskjellige land i Europa under en poster session. Der presenterte de prosjektene sine, og vi fikk høre om hvilke klimaproblemer de hadde undersøkt. Det var veldig givende og interessant å knytte kontakt med elever fra andre land og lære om utfordringene de står overfor. Blant annet møtte vi en gruppe fra Finland som hadde utviklet en oljeabsorberende løsning basert på kyllingfjær fra kyllingindustrien. Siden fjærene inneholder keratin, kunne materialet brukes til å ta opp oljesøl fra havet. Dette var et godt eksempel på hvor kreative og løsningsorienterte mange av prosjektene var.
Konferansen var med andre ord et samlingssted for engasjerte, nysgjerrige og kreative elever som alle ønsket å bidra til bedre forståelse av klima- og miljøproblemer. Det var inspirerende å se hvor mange ulike måter man kan jobbe med klima på, og hvordan både teknologi, forskning og samarbeid kan brukes for å finne nye løsninger.
Lærte om jobbmuligheter
Vi lærte også om ulike jobbmuligheter innen jordobservasjon og romteknologi, og fikk høre mer om hva slike yrker kan innebære. Dette gjorde det lettere å se hvordan kunnskapen vi lærte på konferansen faktisk kan brukes i framtidige studier og arbeidsliv.
I en annen workshop fikk vi designe vår egen satellitt. Vi måtte tenke gjennom hva satellitten skulle brukes til, hvilke instrumenter den skulle ha, og hvordan den kunne bidra til å undersøke en bestemt klima- eller miljøutfordring. Til slutt presenterte vi satellitten for resten av gruppen. Dette var en morsom og praktisk oppgave som gjorde at vi fikk bruke det vi hadde lært på en kreativ måte.
Vil du være med til neste år?
Er du en lærer med elever mellom 6–19 år? Vil du og klassen bli med på et spennende oppdrag ved å utforske et klima-/miljøproblem lokalområdet?
